Historie, Oktober 2020
Geir har nå jobbet på Damplassen i hele førti år, men det er ikke sikkert du har truffet ham. For mens alle vi andre sover er det hendene til Geir som ruller bollene, bretter kanelsnurrene og dytter eplebitene ned i eplekaka. Men helt alene er han ikke. Det er nemlig en over hundre år gammel steinovn som holder han med selskap.
Steinovnen ble bygd 49 år før Geir tok sitt første skritt inn i bakeriet. Det er en treetasjes elektrisk steinovn med fire rader varmeelement imellom. Geirs første arbeidsdag på det som den gang het Plaza Bakeri og Konditori, var 16. juni 1980. "Det er en enkel dag å huske da jeg giftet meg akkurat fire år etter, 16. juni 1984."
Det er en kjølig høstnatt og mørkt ute i gatene. Inne er det lyst, lav musikk siver ut fra bakeriet, og ellers høres bare lave dunk som et hint om at noen jobber. Geir slenger ut en deig på benken og begynner å dele den opp i mindre emner.
"Det er noe spesielt med steinovnen. Selv om vi for eksempel har akkurat samme oppskrift på boller som på hovedbakeriet, er vi jo alle enige om at de blir bedre her på Damplassen." All bakst har sin vanlige plass i ovnen. Den er ikke like varm over alt, så da må baksten ha sine faste plasser, forklarer Geir.
Da Geir begynte å jobbe på Plaza jobbet han på dagtid sammen med tre andre bakere. Nå jobber han kun på natta, og alltid alene. "Jeg bruker å sykle bort til Damplassen på dagtid nå for å hilse på kollegene mine."
Klokken nærmer seg 5.30. Benkeflatene er fri for mel, tékoppen er tom, og trallene med bakverk er fylt opp. Om kort tid er kollegene på vei inn døra etterfulgt av de første kundene. Da holder Geir's hender i styret på sykkelen på vei hjemover til Oppsal.