Bakekunst, September 2019
Kanskje var det en følelse han jaktet, den unge bakeren. Han lytter til lyden av maskiner og føler seg tom. Livet som nyutdannet baker er ikke helt som forventet. På skolen var det gleden i å bruke hele seg, kroppen, hodet og sansene, som drev frem lidenskapen til å bake brød. Tom for energi til å trykke på knapper, sluttet André Løvaas i sin første jobb. Og i det øyeblikket startet jakten på å finne tilbake til den lidenskapelige bakingen.
"Når var sist du spiste brød uten pålegg? Ingen av dem er helt like. Man bør jobbe med å utvikle en smakspalett for brød i likhet med vin, øl og kaffe" oppfordrer André. "Brød er mer enn konsistens og et utvidet fat til å ha pålegget på. Vi dypper brød i olivenolje og balsamico, og smaker på disse, men ikke på brødet alene. Hvis vi øver oss på å legge merke til brødets egenkvalitet, vil vi oppdage at de alle har sin egen karakter."
André bor i en gammel arbeiderbolig like oppi gata fra bakeriet. "Det samme gjelder baking, jeg tar tida til hjelp og lar ting ta den tida den trenger, da gir ofte resultatet en større dybde i faget". Inne i den 37 kvadratmeter store boligen har han surdeigsmoren "mamma", to eltemaskiner, og i hagen ved den gamle stallen står en vedfyrt bakeovn.
"Skal du gjøre noe nytt i dag så er du nødt til å få lov å tenke. Man kan ikke bare lage ei liste. Produktutvikling handler om mer enn å lage nye produkter, det handler om å få fokus på å gjøre noe bra" reflekterer han. "Samtidig må du til syvende og sist gjøre. Man kan ikke bare lese eller tenke seg til å bli en god baker. Det er først og fremst i deigen man finner svarene."
"Produkthjulet går bare fortere og fortere for tida, og det er lett å bli revet med. Jeg vil fortsette å jobbe med grunnplattformen og verdiene til Åpent Bakeri, fordi vi må huske på hvem vi er og bruke det som vårt kompass" forteller André. I Åpent Bakeri er vi ikke motivert av innovasjon for innovasjonens del, det må være forankret i det som har vært og i en tanke om å gjøre noe med mening.